Sånn takler du sceneskrekken

Når du er nervøs reagerer kroppen på samme måte som den ville gjort hvis du ble truet av en løve. Hvordan kan vi overbevise instinktene våre om at løven er borte?

– De fleste av oss er mer redde for med-musikerne våre enn for publikum, sier Leonhard Königseder.

Han er slagverker, pedagog og underviser i mental trening for musikere og idrettsutøvere.

Noe av det han jobber med er nervøsitet, sceneskrekk og hvordan musikere kan forberede seg best mulig.

– Vi vil ikke dumme oss ut eller spille feil. Særlig foran folk som vet hvordan det skal høres ut. Så i bunn og grunn er det oss selv vi er redde for, sier han.

Nyttige tanker

Königseder påpeker at det som regel ikke er noe galt i å kjenne på nervøsitet før en konsert. Tvert imot blir man ofte mer fokusert av det.

– Som oftest er det bare bra å være litt spent. Da blir man mer skjerpa og klar, følger bedre med og forbereder seg godt, sier han.

I stedet for å fokusere på hvilke tanker som er positive og negative pleier han å skille mellom hva som er produktivt og ikke-produktivt.

Altså om tankene er nyttige eller ikke.

– Når jeg skal over veien tenker jeg «nå kan det komme en bil og kjøre på meg». Det er ikke en positiv tanke akkurat, men den er veldig produktiv. Det gjør at jeg ser meg for til høyre og venstre før jeg krysser veien.

Hvis man ser sånn på det kan frykten for å bli påkjørt (eller spille feil) være nyttig.

Men hvis frykten blir så stor at den ødelegger for deg, sånn at du ikke tør å krysse veien i det hele tatt...

– Da er det ikke produktivt lenger. Hvis frykten hindrer deg i å gjøre det du skal, så er det et problem. Da må man jobbe med det, sier Königseder.

Tips: Vær fleksibel

For det er mange måter nervøsiteten kan ødelegge prestasjonene på. Noe av det er nok gjenkjennelig for de fleste:

– Skjelving, svette hender, dårlig pust, anspente muskler, høy puls, kalde fingre, tunnelsyn, blackout, ramser Königseder opp.

– For eksempel er det ekstra vanskelig for strykere og slagverkere hvis hendene skjelver. Og for blåsere er det veldig utfordrende å ikke klare å kontrollere pusten.

Når kroppen ikke oppfører seg som vanlig blir det vanskeligere å spille sånn som man har øvd på.

Derfor mener Königseder det kan være nyttig å øve på mange forskjellige måter, sånn at du har flere muligheter i en stresset situasjon.

– Ikke bare spill sånn som du har tenkt å gjøre på konsert. Prøv å spille sterkere, mykere, saktere eller raskere når du øver. Bli så fleksibel som mulig, så er det lettere for kroppen å løse utfordringen på konsert, sier han.

Spill med lukkede øyne

Og det er ikke bare den fysiske reaksjonen i kroppen som kan gjøre det vanskelig.

Som musiker jobber man på ulike steder hele tiden, og uforutsigbarheten kan påvirke hvor nervøs man føler seg.

– Kanskje kommer du til konsertlokalet, og så er rommet helt annerledes enn du er vant til. Tungt å spille i, eller veldig mørkt. Da er det en fordel å være fleksibel, sier Königseder.

Også her foreslår han å la kroppen venne seg til ulike omstendigheter.

– Skru lyset opp og ned, lukk øynene, prøv å øve med ryggen til salen eller med musikerne hvis du kan.

I tillegg handler det om å akseptere at nervene er der, og at man ikke kommer til å føle seg perfekt på scenen hver eneste gang. Det er en del av livet som musiker.

– Du føler deg ikke på topp som menneske 365 dager i året. Det går opp og ned. Og sånn vil det være med å stå på scenen også, sier Königseder.

Pust, pust, pust

Det aller beste tipset for å roe nervene er både enkelt og vanskelig på samme tid, mener han. Det handler om å puste.

– Trekk pusten dypt gjennom nesen, helt ned i magen, og pust sakte ut gjennom munnen. Gjør det flere ganger, og bruk lang tid på ut pusten.

– Prøv gjerne å se for deg noe vakkert eller hyggelig samtidig, et rolig landskap for eksempel. Det kan hjelpe hodet og kroppen til å slappe av, sier han.

Dessuten kan det hjelpe å feste blikket på noe som er langt unna deg; helt bakerst i salen. Det henger sammen med instinktene våre.

For hvis et menneske i steinalderen kunne feste blikket på noe langt, langt unna, så betydde det at alt var trygt.

– Hvis det sitter en løve tremeter unna deg, så må du følge med på den. Men hvis det ikke er noen løve der, så kan du rette oppmerksomheten mot ting som er lenger unna. Det betyr at du er trygg og kan slappe av, forklarer Königseder.

Det er det vi må overbevise kroppen om når nervøsiteten tar over.

Et annet tips kan være å tenke at du spiller for den ene personen som sitter helt bakerst i publikum. Du trenger ikke å ta blikket vekk fra dirigenten, men se for deg hvordan det som skjer på scenen når helt ut dit.

– Å flytte fokus vekk fra seg selv og over på noe utenfor, kan hjelpe deg med å holde på tilstedeværelsen selv om du er nervøs for spillingen, sier Königseder.

Leonhard Königseder jobberi ÖGfMM, Den østerrikske foreningen for musikk og medisin. Intervjuet er basert på det Erasmus+-støttede prosjektet The Future of Youth Orchestra i 2024, hvor Königseder og andre forskere jobbet med musikerne i NUSO og Landesjugendorchester Hamburg (LJO).

‍