Kroppen er en del av instrumentet

Hvis kroppen din skal tåle mange år som musiker er det lurt å vite hvordan du kan unngå å få vondt.

– De fleste musikere tar jo veldig godt vare på instrumentet sitt. De rengjør det, passer på temperaturen, tar det med til service og reparasjon. Men de tar ikke like godt vare på kroppen sin, sier Mona Smale.

Hun er forsker og harpist, og jobber med musikkfysiologi. Altså hvordan musikere skal unngå å få smerter og skader av å spille.

Ifølge henne er det veldig mange musikere som har vondt allerede når de er veldig unge. Det er ikke så bra hvis man vil ha et langt liv som musiker.

Viktig å varme opp

Smale pleier å sammenligne musikere med idrettsutøvere, ettersom begge deler er veldig fysisk og handler om å prestere.

– En idrettsutøver ville aldri trent eller konkurrert uten å varme opp først. Men det er veldig få musikere som gjør det. De varmer opp instrumentet sitt, men ikke kroppen, sier Smale.

Hun mener at musikere også bør lage seg en vane med fysisk og mental oppvarming før de skal spille, slik idrettsutøverne gjør. Da spiller de bedre, og unngår skader.

– Det er ikke bare instrumentet som må stemmes. Du må også «stemme» kroppen og hodet til å bli klar for det du skal gjøre.

Hun anbefaler en enkel, en fire minutter lang oppvarming. Du kan følge videoen før orkesterprøver, eller når du skal øve alene.

Lytt til kroppen

Smale pleier å dele det fysiske arbeidet i tre kategorier: Bevisstgjøring, positur og balanse.

Bevisstgjøring handler om å bli kjent med sin egen kropp, slik at spillingen går så lett og smertefritt som mulig.

– Det er bare du som kjenner din egen kropp fullt ut. Så det er bare du som kjenner når det blir for mye eller når det gjør vondt, sier Smale.

– Derfor er det viktig å være bevisst og kjenne sin egen kropp godt, sånn at man kan stoppe før det blir for vondt, for eksempel. Da er det også lettere å behandle og bli bra igjen.

Bevisstgjøringen henger også sammen med oppvarmingen, for når man kjenner sin egen kropp godt er det også lettere å være sikker på at den er klar for å spille.

Positur handler om holdning og sittestilling, ettersom orkestermusikere sitter mye i samme posisjon når de jobber.

– Det er lett å bli sittende fremoverlent med bøyd nakke mens man spiller. Eller når du ser ned på telefonen, er på skolen eller jobber ved en datamaskin, forklarer Smale.

Dårlig sittestilling skaper spenninger i musklene, som igjen kan føre til smerter.

– Når du spiller et instrument sitter du lenge på samme måte, og gjør de samme bevegelsene igjen og igjen. Da er det mange som får vondt i nakken og ryggen fordi de ikke sitter godt, sier hun.

Balanse handler om å finne ut hvordan spillingen belaster kroppen, og hva som trengs for å veie opp for den belastningen.

– Strykere sitter for eksempel med instrumentet på den ene siden av kroppen hele tiden. Da blir belastningen ujevn, og musklene utvikler seg forskjellig på den andre siden, sier Smale.

– Det skaper ubalanse, og kan gjøre at man får vondt etter hvert. Så det er lurt å prøve å utjevne dette.

For å få til det anbefaler hun å gjøre øvelser som avspenner musklene og får kroppen til å slappe av. I tillegg til øvelser som styrker den svakere siden av kroppen, og veier opp for skjevheten i muskulaturen.

Usynlige øvelser

I en travel hverdag kan det være vanskelig å ta seg tid til å varme opp og gjøre øvelser, eller trene på å sitte riktig. Særlig på fellesøvelser med orkesteret.

– Man kan jo ikke reise seg midt under orkesterprøven eller konserten, og gjøre masse treningsøvelser, påpeker Smale.

Hun har likevel et tips til hva man kan gjøre når lange økter får musklene til å stivne. De fleste har jo tidspunkter i løpet av dagen hvor de ikke spiller like mye.

– Jeg anbefaler å gjøre små sirkelbevegelser i leddene mens du sitter der, enten det er nakken, skuldrene, hoftene, håndleddene eller hvor som helst. Da avspenner du musklene, men bevegelsene er så små at verken dirigenten eller de andre musikerne merker det.

For å bli vant til å varme opp anbefaler hun også at orkesteret legger inn en 5-10 minutters oppvarmings om en fast del av orkesterprøven, felles for alle. Da gjør man det sammen, og kan ikke velge selv om man har lyst eller ikke.

Dr. MMag. Mona Smale jobber i ÖGfMM, Den østerrikske foreningen for musikk og medisin. Intervjuet er basert på det Erasmus+-støttede prosjektet The Future of Youth Orchestra, hvor Smale og andre forskere jobbet med musikerne i NUSO og Landesjugendorchester Hamburg (LJO).